Det er jammen ikke så lett å forklare venner og familie hvordan mine dager er nå. Fra å leve et tilsynelatende turboliv med jobb, stort hus, familie og hund, pendlertilværelse og aktiv fritid -og man kan dessuten legge til studier, hussalg og flytting de siste årene!! grøss, nevner ikke mer..Til å ha ett års jobbpermisjon. Ved havet. Her skal jeg få lov å dele hverdagene med min flotte mann og ikke minst vår sjarmerende og allestedsnærværende sorte hund.
Først av alt hadde jeg bestemt meg for bare å være...i langsom tid.
Tenk å kunne ha god tid til alle de viktige tingene! Til å kunne lytte og bry meg om. Mann, barn, hund, venner...Gå lange turer. Lage innviklet mat og dessuten lære å lage verdens beste brød! ja, ingen vits i å sikte lavere enn det.. hehe. Dessuten skal våre liv og barnas liv, som nå ligger stablet og stuet bort i kasser og esker, sorteres og gjennomgås..
Utfordringen er hvor lite produktiv den langsomme tiden er!
Man kan ikke måle og dokumentere tiden i brød akkurat, ..iallefall ikke når vi er bare to i husholdet,.. eller i antall turer eller samtaleminutter. Tiden skal vel måles i penger, ting, klesinnkjøp og innredning og interiør..og ikke minst i viktige møter, fulle avtalebøker og stressende tidsfrister.. :)
Så derfor, innimellom, føler jeg det er veldig godt å kunne si at jeg studerer litt.. og jobber litt hos Håkan. Det høres vel mye mer produktivt og nyttig ut--? :)
her er noen glimt av mitt oktoberliv
 |
| Tøff på vei til vår faste morgenrute |
 |
| jobb.. hvem skulle tro en pedagog kunne brukes her.. :) |
 |
| Endelig student ved NTNU jeg og :) |
 |
| høstmys.... |
hilsen Anne :)
