Det var en gang et hjem... og ikke bare et hus...

En tekst fra juni 2012

Hjemme.....den trygge velkjente trappen opp til mitt og mine barns hjem.

Hjemme..
Lukten av hund, vaskemidler, vedfyring, yttertøy, kjøttkakemiddag og nybakte boller.

Lydene fra dyr og mennesker man har gleden, tryggheten og tilhørigheten hos.

Merker av utallige episoder og uhell, barnesko og sykler, skistaver og fotballer, dukkevogner og barnestoler.

Skap og hyller fylt med øyeblikk og minner fra et helt liv.

Møbler fylt med høytlesning og dype samtaler, strikkestunder og latter.

Bord fylt av mat, famile, kakemannbaking, maleprosjekter, skolelekser, spill og gleder.

Stoler fylt av tårer og sorg, diskusjoner, sinne og frustrasjoner, utilstrekkelighet, håpløshet, tilgivelser, forståelser, kjærlighet og godhet.

Baderom fylt av barnelatter, sang, rekreasjon og fantasier.

Soverom fylt med hvile og drømmer,  gledesrus over lukten og lyden av et nyfødt barn, og av en trygghetssøkende 5 åring, av engstelige våkenetter over syk 4 åring, av søvnløse fortvilte netter, ensomhet, trygghet, hvile, kjærlighet.

Uterom og trær fylt av energi, spiker, skaperglede, skrubbsår, glede, spenning, vennskap, lek, fotball og vekst.

Tak, vegger og gulv, skap, hyller og møbler, vinduskarmer og kott.. alt har hatt en plan, blitt malt, lakket og polert, blitt vasket kjærlig og rolig, eller hastig og tungt, og trist og vemodig.

En mors drømmer, dype kjærlighet og gleder, frykt, forvirring, usikkerhet, utilstrekkelighet, ensomhet, sorg, maktesløshet, ordløshet, trygghet, ro og fred, de største gleder, stolthet, takknemlighet og dypeste kjærlighet.

Et vemodig kjærlig  strøk over et kjært minnesmerke, en panne mot en trygg vegg, en omfavning av det som har vært.

Et hjem i 30 år.

Et barndomshjem for 4 ufattelige verdifulle sjeler.
Alle minner og opplevelser, varme, latter, glede og vekst, sorg og frustrasjoner, hvile og rekreasjon. Alt som skal til for å bli et helt menneske.

 .

Tiden det har tatt, de utallige samtalene og bearbeidingen og sorgen over å ta fra barna deres barndomshjem.

Fortvilelse over at det nå er over, dype sorg over alle minnene som er forbi.

Pirringen og gleden av å gå videre, skape ett nytt liv, hvor minnene alltid er med , og som alle sammen skal kunne kalle sitt. Vårt hjem.

Høyt BMI og den enkle sannheten...

“Jaha…hmm.. du har en god helse, men din BMI er for høy” Den lett aldrende, (og faktisk litt latterlig overvektige, i betrakning av temaet på moraltalen) legen ser litt strengt på meg over sine runde legebrilleglass...

Ja, og jeg vet!! Selvsagt vet jeg det!! Gradvis, og nesten umerkelig til tider, er min kropp blitt utvidet, og den har est seg godt ut over stadig større bukselinninger og BH strikk...især. Med det resultat at jeg hopper høyt når jeg ser et bilde av meg selv (er dette egentlig meg??!!), og panisk forsøker å slette bildet før noen andre ser det..!!??..

Jepp, sånn er det. Trist og litt patetisk, men sant.

Jeg som jobber med ungdom og ser hvor sykt og skadelig den vanvittige og altoverskuende kroppsfokuseringen har, og som snakker med høy og klar stemme om fokus på de indre verdiene hos alle mennesker uansett fasong og hudfarge. Og som virkelig mener det også!
Jeg må nå ta ett oppgjør med meg selv og min overvektige kropp..eh..min lett overvektige kropp vil jeg tilføye...

For det var det han sa, den mye mer overvektige, men akk også så mye klokere, og faktisk ganske hyggelige svenske legen, da jeg begynte med min godt innøvde lille forsvarstale; “Har jo alltid vært veldig tynn.. altså!!… men, sluttet røyke…, lavt stoffskifte.., ikke minst…, mye stress.. “ (jøsses, jeg kjenner jeg burde alltid ha med et bilde av meg selv da jeg var tynn, så kunne jeg vise frem hvem jeg egentlig er!..?)

Den hyggelige overvektige og kloke legen bøyer seg frem, med glimt i øyet og lett smilende: ” Nååh, det der er jo bare unnskyldninger, og det vet du jo.... Gå mer og spis mindre fet mat! “

Og ja, jeg vet, visst for pokker det er slik! Alder og stoffskifte og stress og alt annet som påvirker helsen er bremseklosser som hemmer full energiomsetning i kroppen. Og da er jo tiden kommet for å øke kraften! Og at dette handler i hovedsak om helse, og skadelige magefett og om økning av kolesterol, og at det er her fokuset ligger og må ligge.

Mitt indre havner nemlig i store og fullstendige meningsløse voldelige diskusjoner når min forfengelighet braker sammen med min fornuft. Dette skjer især når mitt hjernevaskede selvbilde depper litt selvmedlidende og tillater seg tanker om kropp… og skam..

Og heldigvis vinner fornuften oftest. Men det er fordi jeg er så heldig å ha mennesker rundt meg som i hovedsak også verdsetter det indre i mennesker. Gode og ekte mennesker som er rimelig trygge på seg selv, og som leter etter det ekte og det gode i andre mennesker, og som får meg til å føle meg verdifull. Selv om fettet tyter ut over fjellbuksa....hehe.. De har jo sine egne helt normale kropper, med sine egne helseutfordringer...

Jeg var hos legen i går, er frisk og har god helse!..men for høy BMI.
Gå mer turer og spis mindre fet mat!
Nyt livet!
Jesss sørr!


hilsen anne

Asias øyverden var fantastisk, nå er vi tilbake til vinteren

Holder på å hente meg igjen med skole og hverdag og jetlag.. bilder og fortelling fra thailands øyverden kommer forhåpentligvis om ikke lenge...


Her har vi vært de siste dagene, langt fra tropevarmen på Kho Tao.
Fra pluss 30 grader til minus 20 på 3 dager...Nydelige hytta :)

Asias magiske øyverden venter!

På årets første dager så pakker vi for Thailandtur. Vi drar i morgen, den 4. januar.

Smilets land!
Luktene fra sand og sjø kommer først frem i minnet når jeg drømmer meg tilbake.. så lydene fra bølgene og følelsen av å gå på stranda når føttene synker ned i den våte varme sanden.. varmen fra sola og de mange og spennende lydene fra jungelen... lyden av vinden som jobber med blader og vekster.. følelsen av å være midt i paradis!

Denne gangen skal vi endelig tilbake til min første kjærlighet; Kho Tao.

7 år er gått, er øya den samme tro? Den lille skilpaddeøya som levde sine rolige og dorske dager langt ute i havet. Omgitt av verdens vakreste snorkle- og dykkerområder.
Her tok Tina og jeg dykkersertifikatet den gangen for 7 år siden.. her snorklet vi i timevis og studerte fisker, korall og skjell...og Simen stakkar ble utrolig solbrent..

Midt i paradis! Om kveldene lå vi på madrasser på stranden og så solen slukke seg i havet, vi snakket med mennesker fra hele verden, spiste fantastiske spennende måltider mens vi lett skrekkslagne jaget bort krabber, firfirsler og kakerlakker som kravlet i nærheten.. :)


Her er Tina og Simen ved vårt stambord ved dykkerstedet Big Blue.. Vi bodde her, 20 meter fra stranden..

Men aller først skal vi ha tre dager i Kho Samui, deretter 5 netter på Kho Phangang før vi avslutter på Kho Tao. 

Nå er det fullt pakke fokus

Hilsen anne