tirsdag 19. mars 2013

Det var en gang et hjem... og ikke bare et hus...

En tekst fra juni 2012






































Hjemme.....den trygge velkjente trappen opp til mitt og mine barns hjem.
Hjemme..
Lukten av hund, vaskemidler, vedfyring, yttertøy, kjøttkakemiddag og nybakte boller.
Lydene fra dyr og mennesker man har gleden, tryggheten og tilhørigheten hos.
Merker av utallige episoder og uhell, barnesko og sykler, skistaver og fotballer, dukkevogner og barnestoler.
Skap og hyller fylt med øyeblikk og minner fra et helt liv.
Møbler fylt med høytlesning og dype samtaler, strikkestunder og latter.
Bord fylt av mat, famile, kakemannbaking, maleprosjekter, skolelekser, spill og gleder.
Stoler fylt av tårer og sorg, diskusjoner, sinne og frustrasjoner, utilstrekkelighet, håpløshet, tilgivelser, forståelser, kjærlighet og godhet.
Baderom fylt av barnelatter, sang, rekreasjon og fantasier.
Soverom fylt med hvile og drømmer,  gledesrus over lukten og lyden av et nyfødt barn, og av en trygghetssøkende 5 åring, av engstelige våkenetter over syk 4 åring, av søvnløse fortvilte netter, ensomhet, trygghet, hvile, kjærlighet.
Uterom og trær fylt av energi, spiker, skaperglede, skrubbsår, glede, spenning, vennskap, lek, fotball og vekst.
Tak, vegger og gulv, skap, hyller og møbler, vinduskarmer og kott.. alt har hatt en plan, blitt malt, lakket og polert, blitt vasket kjærlig og rolig, eller hastig og tungt, og trist og vemodig.

























En mors drømmer, dype kjærlighet og gleder, frykt, forvirring, usikkerhet, utilstrekkelighet, ensomhet, sorg, maktesløshet, ordløshet, trygghet, ro og fred, de største gleder, stolthet, takknemlighet og dypeste kjærlighet.

Et vemodig kjærlig  strøk over et kjært minnesmerke, en panne mot en trygg vegg, en omfavning av det som har vært.
Et hjem i 30 år.
Et barndomshjem for 4 ufattelige verdifulle sjeler.
Alle minner og opplevelser, varme, latter, glede og vekst, sorg og frustrasjoner, hvile og rekreasjon. Alt som skal til for å bli et helt menneske.

 .

























Tiden det har tatt, de utallige samtalene og bearbeidingen og sorgen over å ta fra barna deres barndomshjem.
Fortvilelse over at det nå er over, dype sorg over alle minnene som er forbi.

Pirringen og gleden av å gå videre, skape ett nytt liv, hvor minnene alltid er med , og som alle sammen skal kunne kalle sitt. Vårt hjem.