Hurtigrutens femte og siste dag; Kirkenes og den russiske grensen.

Vi våknet i Vadsø til enda en ny flott morgen! Helt utrolig. På vei til Kirkenes krysset vi den store Varangerfjorden som arealmessig er Norges største fjord. Kongekrabben har etablert seg i store mengder i denne fjorden. Kongekrabben som ble utsatt i Murmansk av russiske forskere og sprer seg med stor fart langs norskekysten.

Søndags formiddag la vi til ved kai i Kirkenes, helt på kanten av Norges østside, med den store naboen i øst tett innpå. Som bevis på naboskapet ser vi flere Russiske skip i havnen.  Innfarten til Kirkenes gikk i sikksakk gjennom en lang, og helt naken skjærgård, helt uten vegetasjon eller bygninger. Bare oss som sakte og stille gled frem på det klare vannet.. i det dunkle dagslyset. Det var fasinerende.

Kirkenes som i dag har ca 10.000 innbyggere, bygger i hovedsak sin nåværende eksistens på sin hundreår gamle gruvedrifthistorie i Bjørnevatn, og nå mer og mer på handel med Russland.

Vi drog på en utflukt som tok oss til gruveområdet og litt inn i den mer frodige Pasvikdalen, og til slutt til Storskog som ligger ved den Russiske grensen. Grensen er bare 15 minutters kjøring fra Kirkenes sentrum.  Guiden vår, Frank,  var selv en guttunge under de tøffe krigsårene da tyskerne hadde over 30.000 mann stasjonert på stedet.  De var der for å forsøke å kontrollere havna i Murmansk, den store russiske nabobyen i øst. Murmansk sin isfrie havn ble brukt av store allierte skipskonvoier  for å få brakte inn forsyninger  til Russland.

Frank og Håkan i hyggelig samtale

russiske grense i 11 minus. Ved grensa er det en liten suvenirbutikk og et toalett..

Frank fortalte levende og morsomt om tiden før og nå, om den samiske opprinnelsen, om naboskapet med russere og finner, og om dagliglivet her langt mot nord. Vi fikk til og med se det røde og blå barndomshjemmet til bygdas store sønn, Vegar Ulvang. Stor stas for meg og stas for Frank..  siden vi to var de eneste norske på bussen J

Et fullstendig meningsløst bilde (av en russisk bil og av bussen vår) som bare er tatt med fordi barndomshjemmet til Vegard ligger rett bak.. vi ser det ikke, men det er der!!! Viktig!

Frank fortalte en historie om kompisen sin, som var på isfiske inni Pasvikdalen. Da Frank kom for å hilse på stod han der uten lue, ute på isen i 15 kuldegrader. Hva holder du på med uten lue i kulda, spør da Frank. Jo, det hadde seg slik at i går hadde kompisen blitt bydd på en dram av en annen isfisker. Men på grunn av lua hadde han ikke hørt det.!!  Så derfor tok han ikke sjansen på ha på lua i dag. Og det var de to helt enige om at var det eneste viktige.. :)

  

I Kirkenes endte vår tur og vi sier farvel til en julepyntet M/S Nordnorge. En virkelig fantastisk tur har det vært, helt ubeskrivelig!  Vinter tur med Hurtigruten kan varmt anbefales!

Kilde: “verdens vakreste sjøreise, hurtigruten” Berit Liland

Og vår fantastiske guide Frank